Borgja forble i samme familie fra begynnelsen av 1600-tallet frem til 1927. Det fortjener stor respekt og er litt av en bragd. Man kan bare forestille seg hvor mye hardt arbeid, trofasthet og fra tid til annen flaks det skal til for å klare dette i de tøffe omstendighetene som forelå i disse århundrene.
Familien som klarte dette het Borgen.
Familien Borgen var etterkommere av Torgrim Borgja og hans sønn Steinulv Borgja som overtok gården i 1610. Steinulv har i ettertid blitt kalt “rødlua” og stod nok for en lederstil ovenfor sine ansatte få kan ha sympati med i dag, og han er derfor heller ikke vår favoritt i historien om Borgja. Man kommer imidlertid ikke rundt det faktum at han ble en holden mann, ble lagrettemann og lensmann og gjorde at Borgja ble en av storgårdene i Bø. Sønnen hans fortsatte å gjøre det godt og Borgja hadde etablert seg som en attraktiv gård med både mye dyrkbar mark og stor buskap.
Opp igjennom 17-og 1800-tallet ble gården og familien Borgen mer og mer kjent for to ting; hest og felespill. Halvor Borgen (f. 1855) var en riktig storbonde på Borgja, var kjent som raus- og utadvendt, og gjorde gården til et knutepunkt for felespill. Mange kjenner til fela hans “Kjempa” og flere av datidens mest celebre felespillere besøkte gården og rødstua. Halvors beste hest var Sylfiden, som regnes som en av stammødrene til den norske kaldblodstraveren. Sylfiden skal ligge begravet under blodbøken til venstre for hovedhuset på Borgja.
Halvor var imidlertid også kjent for sin oppdrett av Telemarkskuer og vant blant annet første premie på utstilling i København i 1888. Telemarkskua er i dag en utrydningstruet melkeku-rase med mange gode egenskaper, blant annet er hun spretten og tar seg lett frem i ulendt terreng.
Historiene om Borgen-familien og tiden på Borgja er mange og vi deler gjerne flere av dem i forbindelse med omvisninger og opphold på Borgja.